En rolig ettermiddag, alene hjemme - og Sølvreven har ryddet bort en liten haug med CD-plater. Små blanke skiver ble puttet inn i hardplastcover og lagt vekk. Så bar det inn på naborommet for å kose seg med et vinylbad i musikk fra gullalderen. Vinylspilleren sto selvfølgelig på stua sammen med TV, CD-spiller, DeCodere, DVD, PC'er og diverse eksterne harddisker. Men LP-platene måtte oppbevares på gjesterommet da stua ikke var stor nok til å romme hele fortida, tross alt.
McGuinness Flint - Lo And Behold
Først ble McGuinness Flint tatt fram. Bandet som ble starta i 1970 av Tom McGuinness, bassist og gitarist i Manfred Mann, og Hughie Flint, den tidligere trommisen til John Mayall. Albumet Lo and Behold fra 1972. Gruppa hadde gitt ut et album med kun låter av Bob Dylan, selv om bandet selvfølgelig var mer enn gode nok til å stå på egne ben. Plata består som sagt utelukkende av dylanlåter - men vel og merke kun låter mesteren den gang ikke hadde gitt ut selv - og McGuinness Flint gjør en meget god jobb med tolkningen.
The Beatles - Rubber Soul
Neste album måtte bli noe med Beatles. Valget falt først på Rubber Soul, med låter som John Lennons Girl, Norwegian Wood og Run for your life - samt George Harrison sine Think for yourself og If I needed somone. Det var vel på Rubber Soul man først oppdaga at Beatles ikke bare besto av Lennon-McCartney, men også at bandet hadde en høyst oppegående låtskriver i George Harrison. Det var også her man hører at gutta er blitt voksne, men før de begynte med all mulig miksing i studio som på Sgt. Petter lonely hearts club band. Ikke at Sgt Pepper er noen dårlig plate, men denne sølvreven har en forkjærlighet for gitar-basert rock og ikke mixere og eksperimenterende programmører...
Mens en er i beatlesmood er en bare nødt til å sette på albumet Revolver fra 1966 også. Den hører liksom med etter Rubber Soul. Dette er etter manges mening Beatles sitt høydepunkt, og det er lett å høre hvorfor. Vanskelig å være uenig i det egentlig - igjen på tross av superalbumet Sgt Pepper.
The Beatles - Revolver
På Revolver finner man igjen gamle, gode låter som, Eleanor Rigby, She said she said, And your bird can sing, Here there and everywhere og I'm only sleeping - for å nevne noen sånn etter hukommelsen. Det er bare topp låter her - selv om Yellow Submarine og Tomorrow never knows kan virke litt utenfor den vanlig gata liksom - på hver sin måte - Harrison briljerte også her med I want to tell you og Love you to. Sitar-interessen hans får full blomstring på Revolver - men det blir aldri plagsomt.
LSD og andre stoffer begynte å gjøre seg gjeldene på dette albumet. She said she said er for eksempel tatt nesten ord for ord etter en samtale John Lennon hadde med Peter Fonda under påvirkning av LSD.
I 1972 sa Lennon angående Beatles sin kreativitet og narkotika: "Det er som å spørre: "Skrev Dylan Thomas Under the milkwood under påvirkning av øl? Hva har det med saken å gjøre egentlig? Alkoholen hjalp ham å holde verden på avstand mens han skrev. Dop holder verden på avstand mens jeg skriver, Jeg har aldri blitt en bedre låtskriver av dop.."
(Kilder: The Beatles Anthology og Wikipedia ? fritt oversatt av Sølvreven.)
Paul Kantner og Grace Slick - The Sunfighter
Så var det på tide å runde av vinylkvelden med en siste plate ? og valget falt på Sunfighter. Albumet som Paul Kantner og Grace Slick - begge fra Jefferson Airplane - ga ut sammen i 1971. Dette er en plate man ofte kommer tilbake til. Den finnes også på Spotify/Wimp, så det er ikke ofte den ligger på vinylspilleren dessverre. Det er jo ikke tvil om at det gir en helt annen følelse å ta ut ei stor, sort vinylplate og legge den på platetallerkenen. Slippe pickupen forsiktig ned ? og høre noen små skrapelyder før første låta begynner?
Vel. Tilbake til Sunfighter. Det er en stor gruppe venner og bekjente som hjelper Kantner og Slick med denne plata, så som medlemmer fra The Grateful Dead og Crosby Stills and Nash. Tittel-låta Sunfighter er en hilsen til Marty Balin, som startet Jefferson Airplane sammen med Kantner og låta China er til Kantner og Slick sin ferske datter China Wing Kantner. En perle av en plate for alle som liker Jefferson Airplane/Starship generelt og Grace Slick spesielt. Coveret viser forresten et ganske kjekt bilde at dattera China.
She'll suck on anything you give her
Staring at anything that?s shiny bright
Her voice cuts over the sea
Even when it's stormy
But she?s only two feet high
She'll get higher
(China - Første vers)