Eldre og strømpriser

Etter hvert som den blir eldre er det uunngåelig at en sølvrev begynner å seile tilbake i tid. Tenke på gamle dager. Gå tilbake til barndommen og slike ting.  Sjøl har jeg ikke gått helt tilbake til barndommen ennå, men min gamle mor rant meg i hu forleden kveld. Jeg satt og leste en faktura fra det lokale kraftselskap, og et bilde av mor dukket opp på netthinnen.

Min mor tilbragte sin siste tid på jorden ved sitt kjøkkenvindu. På kjølige dager om sommeren og dødkalde dager vinterstid, satt hun der og så verden passere like nedenfor hageporten. Hun gned hendene mot hverandre for å holde varmen.
På veggen under vinduet hang en panelovn. Hun brukte ikke stua lenger. Der var det for kaldt, og det var ikke akkurat varmt på kjøkkenet heller. Panelovnen var liten og den sto da heller ikke på fullt.
Hvem er det da som har råd til å ha en ovn på fullt? Tenk på strømregninga!
Min mor var redd for strømregninga. Det var det hun var. Hun var redd alle regninger hun ikke hadde direkte kontroll over. Regninger hvor prisen sto i forhold til forbruket. Derfor hadde hun kun lys og varme på kjøkkenet.

Hvordan har så eldre mennesker - med dårlig råd) det i dag? Nå som strømprisene har gått til himmels og vel så det -på grunn av et system veldig få av oss forstår, men som gjør at noen få tjener hemningsløst mye penger?
En tanke slo meg. Hvorfor kan ikke et oljeland kunne spandere en fast, lav månedspris på elektrisitet til eldre som bor hjemme? Selvfølgelig med et tak på hvor mye de kan bruke, men likevel såpass «raust» at de i hvert fall kan holde huset sitt varmt den siste tiden de har igjen ? - og kanskje slå på lyset i flere rom samtidig når det er helg.

Men. Well. Ok. Hadde jeg stilt dette spørsmålet til ung fremadstormende jappdass av en politiker, hadde jeg sikkert fått en forvirrende tåkedott av et ordteppe i retur som forklarte hvorfor dette selvfølgelig ikke lar seg gjøre.  Men men. Her fikk de da i hvert fall en gratis valgfleskebit av en gammal sølvrev, som jeg håper INGEN voksne mennesker biter på..

Om bloggen

Om bloggen
EN SØLVREVS BETRAKNINGER

Dette er en blogg som er skrevet av en lattermild, eldre herre med grått hår og flakkende øyne.
Han går omkring og ser på verden i mild forundring – og tenkte kanskje det var på sin plass å skrive noen ord om tankene han etter hvert får inn i sitt gamle hode.

Han valgte navnet Sølvreven.

Sølvrev, betegnelsen på et menneske som er godt oppe i årene, og med en dertil hørende, kledelig sølvgrå hårmanke. Unge mennesker vil aldri kunne oppnå denne hedersbetegnelsen, SØLVREV, uansett hvor sølvgrått de farger håret.

Slik er det bare.

Syk sølvrev

Det har kommet noe styggedom inn i kroppen til sølvreven. Noe ondt og grusomt som bare vil den vondt. Slikt gjør at selv en ellers så munter og glad sølvrev blir redusert til en sløv, svett og sovende pusekatt. Når medisinen får virke en halvtimes tid vil pusen konverteres  til et temmelig sint tablett-tyggende monster som irriterer seg over alt fra religion til snøen som falt i fjor. Snøen fra i år også forresten. Så når tablett virkninga er på topp og snørra er blitt halt ut av øynene gjøres et tappert forsøk på å referere til verden der ute - hvordan det føles med slike uhyrer krypende omkring i kroppen.

Tabletter en en god ting. De får dempet den grusomme, galopperende feberen slik at den gamle endelig får slappe av en times tid uten frostrier og hakkende tenner. (Ja, det finnes ennå noen tenner igjen der inne).  Det samles også krefter til å skrive ned noen ord, samt å føre en noenlunde feberfantasi fri samtale med fruen.

Så kommer bilder gjennom vinduet igjen. Metervis med råtten snø ligger der ute i hagen og som aldri ser ut til å smelte! Siden den fordømte sola sjelden titter inn i denne hagen, bortsett fra et lite glimt om mårran, er det vurdert alt fra hårtføner til flammekaster for å smelte dritten. Til og med en snøskuffe er blitt vurdert ? men det ble sett på som et resultat av feberen.
Det finnes lignende, men bedre alternativer, som for eksempel en rullator med plog. En meget god ide egentlig ? men også dette virker litt slitsomt for en syk og nedbrutt kropp. Så dritten blir vel liggende en måneds tid til.
Dessverre.

Men når fruen kommer med sin herlige fiskebolle rett - blir alt så meget bedre. Hun vet at karri er favoritt krydderet, så bollene og den hvite sausen er krydret til fingerspissene og fungerer nærmest som Plumbo på luftveiene til den gamle.  Følelsen av å kunne puste fritt igjen for første gang på en halv dag gir en følelse av ungdommelig friskhet noen minutter.

Så går tablettvirkningen omsider ut og han sovner rolig inn i hvilestolen sin igjen.