Facebook Dropout Boogie

Da var gamlefar ferdig med FaceBook for godt.

Jeg ble kasta ut av Facebook forleden på grunn av at noen skjeggete, religiøse fanatikere la ut bilder av seg sjøl mens de vifta med sorte flagg som profilbilde på sida mi. 
Jeg hadde to-trinns pålogging og alt mulig, og passer på mine passord, men de klarte likevel å hacke seg inn.
Så man kan vel egentlig tillate seg å påstå at selv ufeilbarlige Facebook har tydeligvis elendige sikkerhetsrutiner - og når så noen drittsekker hacker seg inn på min profil så blir jeg straffe med utkastelse! 

Men det er ikke så farlig. Det er jo bare gamlinger på FaceBook likevel nå for tida - i følge barnebarna, og Instagram og Twitter (og SMS/Epost) er greie nok plattformer til kontakt mennesker imellom og kilde til informasjon, så jeg savner ikke Facebook et sekund.

Dessuten har jeg hørt rykter om at det finnes mennesker som klarer seg fint uten Facebook..

Syk sølvrev

Det har kommet noe styggedom inn i kroppen til sølvreven. Noe ondt og grusomt som bare vil den vondt. Slikt gjør at selv en ellers så munter og glad sølvrev blir redusert til en sløv, svett og sovende pusekatt. Når medisinen får virke en halvtimes tid vil pusen konverteres  til et temmelig sint tablett-tyggende monster som irriterer seg over alt fra religion til snøen som falt i fjor. Snøen fra i år også forresten. Så når tablett virkninga er på topp og snørra er blitt halt ut av øynene gjøres et tappert forsøk på å referere til verden der ute - hvordan det føles med slike uhyrer krypende omkring i kroppen.

Tabletter en en god ting. De får dempet den grusomme, galopperende feberen slik at den gamle endelig får slappe av en times tid uten frostrier og hakkende tenner. (Ja, det finnes ennå noen tenner igjen der inne).  Det samles også krefter til å skrive ned noen ord, samt å føre en noenlunde feberfantasi fri samtale med fruen.

Så kommer bilder gjennom vinduet igjen. Metervis med råtten snø ligger der ute i hagen og som aldri ser ut til å smelte! Siden den fordømte sola sjelden titter inn i denne hagen, bortsett fra et lite glimt om mårran, er det vurdert alt fra hårtføner til flammekaster for å smelte dritten. Til og med en snøskuffe er blitt vurdert ? men det ble sett på som et resultat av feberen.
Det finnes lignende, men bedre alternativer, som for eksempel en rullator med plog. En meget god ide egentlig ? men også dette virker litt slitsomt for en syk og nedbrutt kropp. Så dritten blir vel liggende en måneds tid til.
Dessverre.

Men når fruen kommer med sin herlige fiskebolle rett - blir alt så meget bedre. Hun vet at karri er favoritt krydderet, så bollene og den hvite sausen er krydret til fingerspissene og fungerer nærmest som Plumbo på luftveiene til den gamle.  Følelsen av å kunne puste fritt igjen for første gang på en halv dag gir en følelse av ungdommelig friskhet noen minutter.

Så går tablettvirkningen omsider ut og han sovner rolig inn i hvilestolen sin igjen.

En sølvrev på storbybesøk

Sølvreven har vært på besøk i gamle Oslo.
Sølvrevens hjemby.

Lang og trist historie kort: Vi endte opp, sånn etterhvert, på Aker Brygge. Et mekanisk verksted som er blitt omgjort til rundt 40 serveringssteder for dyr alkohol og jålete mat.

Det var jo hyggelig nok, men før vi menget oss med de supercoole var vi innom forskjellige andre utesteder i sentrum - blant andre The Dubliner. En herlig irsk pub med god Guinness og med et interiør og bakgård som gir alle med hjerte for Irland en liten, lengtende klump i halsen.

Derfra vandret vi omkring - og Sølvreven så hvordan hans hjemby var blitt omformet til en fjollete form for Øvre Manhattan og at alle koselige steder var borte. Nå var det visst viktigere å leke storby som New York og dess like, og gi totalt blaffen i hvordan byen blir seende ut. Bygninger rundt Oslo Børs ser ut som resultatet etter en arkitektkonkurranse for fagfolk på speed og hvor premien var bare mer partydop.
Det heter seg forresten at det er greit å vandre gatelangs i Oslo, før ungdommene blir for fulle. Noen ungdommer tåler jo så lite alkohol, og de kan bli svært plagsomme når de har fått i seg mer enn de tåler. Den typen ungdom finnes tydeligvis over hele landet. De som tror de fungerer så mye bedre sosialt, og at de blir mye mer sjarmerende ovenfor det motsatte kjønn etter en halvliter sprit - at jentene har forsvunnet lenge før de har kommet halvveis ned i brennevindunken. Etterpå går de ut på byen for å ta en, kanskje to øl på utestedet før de stenger. De tror kanskje de finner selskap der som er like dritings som dem selv, og derfor orker å bli med hjem? For å sitere en kommentator i et innlegg om alkohollovgivningen i en riksavis. Kommentatoren går aldri ut i Norge om kvelden, han går ut kun når han er på ferie i utlandet;  "Norsk ungdom er rett og slett for ubehagelig å omgås. Frekke, aggressive og overstadig beruset". Det er greit nok å si som Olav Duun: "Fulle folk er folk det au". 
Men da bør man jo oppføre seg som folk...

Men uansett. Vi hadde en grei tid i byen og reiste hjem i kristelig tid, som min gamle mor valgte å kalle det, så vi unngikk de helt store slåsskampene, revolverdueller og knivdrap, samt  A- B- og muligens C -gjenger. Det er vel heller ingen grunn til å bli i byen hele natta. I Irland stenger pubbene rundt 24.00. Folk går ut tidlig på kvelden, stort sett edru, med koner og elskerinner og er ute i tre-fire timer. Utestedene tjener mer penger og svært få blir overstadig beruset.

I Norge ønsker noen populistiske politikere å holde åpent nesten døgnet rundt. En gammel sølvrev kan ikke skjønne at dette vil minske problemene med alkoholiserte voldsforbrytere nattestid, men så er han ikke politiker heller. At folk som provoserer hverandre, og som vanker i visse miljøer sloss ? gir jeg totalt blaffen i. De kan ta livet av hverandre både en og to ganger for både tyve og tredve sølvpenger for min del. Intet savn for menneskeheten. Men byen bør være åpen for vanlige folk også. Vi skjønner jo alle at lille, fattige Norge ikke har råd til politi i gatene og slike ting, men hvis utestedene overholdt loven ved å ikke skjenke åpenbart berusede, så ville jo mye være gjort. Uansett åpningstider. Da ville den brave sosialt mistilpassede og alkoholavhengige være nødt til å gå ut tidligere. Kanskje sette seg i en mørk krok på utestedet til han har nok promillemot til å møte andre mennesker. Og poenget er at han aldri rekker å komme inn i den voldelige promilletåken før stengetid. At han etterpå blir dritings hjemme og speller Death Metal, knuser TVn og savner mamma er selvfølgelig et problem for de stakkarer som er vegg-til-vegg-nabo med ham, men det blir en annen sak.

Vel, sorry. Ble revet med et øyeblikk der. Vi kom oss i alle fall hjem fra vår hyggelige oslotur. Riktignok med taxi til over tusen kroner da alle togene var innstilt ved 24.00-tida - men NSB sin kundeservice er også en annen sak som vi kan snakke om en annen gang.
Men taxi-sjåføren var svært fornøyd med tingenes tilstand...

Konsertopplevelser #1

Verden forandrer seg og vi med den, heter det visstnok et sted.
Men læll.  I (gode) gamle dager dro vi på festivaler ? spesielt er Kalvøyafestivalen et kjært minne. Dit dro vi hvert år for å høre og se små og store band uten annen rus enn musikken. Frank Zappa, Bob Dylan, Leonard Cohen, The Alarm, Neil Young, Family, Joan Baez, Santana, Prudence. Det var tider det!  Musikkens gullalder! En kan vel ikke påstå at vi var gudenes beste barn på den tiden hva rus angår, men rus var ikke i det hele tatt noen del av musikkopplevelsen. Man kunne selvfølgelig gå på mindre konserter på en og annen nattklubb og ta en øl eller tilsvarende til musikken, men det var musikken vi kom for og ikke rusen, og vi var stort sett edru når vi ankom lokalet.

Vi kjørte Oslo-Gøteborg for å se Dylan i 1978 - kun konserten og så rett hjem igjen - og kom hjem to timer før man måtte løpe på tidligvakt på jobben. Ingen rus utenom den man fikk da Dylan framførte tidenes versjon av Gates of Eden. Alene med kassegitar og munnspill. En opplevelse man husker hele livet.

I dag virker det som om man tenker annerledes, De (få) gangene det er en artist i byen som en gammel sølvrev kan tenke seg å se/høre, på et lokalt utested her i byen, så blir det omtrent hver gang en gedigen skuffelse. Man kommer til utestedet rundt 23.00 for en dannet, liten drink før konserten, men lokalet er omtrent tomt. Kun en og annen tyggegummislafsende servitør som sender dødlige øyekast mot den gamle sølvfargede tullingen som frekt og freidig har forvillet seg inn i lokalet. Plastikkmusikk tyter ut av høyttalerne fra en eller annen Spotify-spilleliste laget for tanketomme tullinger på tretten, og en gammel Sølvrev skjønner igjen at dette var en dårlig idé. En tar mot til seg og spør forsiktig en ung servitør om når bandet kommer på scenen, og etter å ha kommet over sjokket over å bli tiltalt av en grå gamling mumles det fram noe som ligner på "seinere".  Tankene går igjen tilbake til tiden vi sto utålmodige og ventet på at bandet skulle komme på scenen. Nå sitter bandet og drekker raidersprit og venter på publikum...

Et godt stykke over midnatt begynner ungdommen å slepe seg inn over dørterskelen. Sørpe fulle og høyrøstet. Noen trenger hjelp av dørvakta for å finne et sted å sette seg ned. En kan trygt gå ut i fra at mange av dem ikke engang vet at det skal være LIVE-musikk denne kvelden. Dritings ungdom har ingen problemer med å handle alkohol inne i lokalet ? og litt før klokka ett begynner musikken. Vokalisten, småfull og sutrende, starter det hele med å beklage seg  over at denna idiotiske bygdekommunen ikke tillater livemusikk etter halv to om natta.
Dere kunne da for helvete ha begynt å spille et par timer tidligere da! - tenker en gammel sølvrev...

Ikke storme inn i stua

Det er en ting som kan være en irriterende faktor for sølvrever. I hvert fall for denne.
Det er det at ungdom skal gå omkring med en idiotisk topplue dradd ned over ørene hele året!
Ute og inne. Alltid.

Tidligere kunne man bli mobbet hvis man gikk med lue, selv i 10-15 kuldegrader, med setninger som; Jasså, Det er mora di som har kledd på deg i dag? Lue var fryktelig Ukult.
Mobbing er selvfølgelig ikke noe man ønsker tilbake, selv om folk går med ei lue på hodet i alle krøkkete sammenhenger, men det ser bare så bedritent tullete ut!
Selv voksne mennesker (som føler seg såååå cooooler og unge) dukker opp på talkshow - selv midt på sommeren, med samme dumme topplua trukket ned over ørene, samtidig som han knapt har noe på overkroppen ellers - da det er særs viktig å vise fram treningsstudiomusklene, medisin-muskler og solariumfargen og tatoveringene, må vite.
Og halvgamlinger i det svært uvirkelige realityprogrammet Robinson - trasker omkring på en sydhavsøy en eller annen plass i en liten badeshorts - i snørrogførti varmegrader- og topplue...

Nei det spørs vel om en gammel sølvrev finner svaret på dette.
Det forblir nok en evig gåte for ham, der han går barhodet (og barbeint) ut på kjøkkenet for å finne ut hvor fruen har gjemt posen med kamferdrops..