Å leve med KOLS krever litt ekstra. Jeg går 15 meter og må stoppe for å få pusten tilbake.
Hver morgen bruker jeg et kvarter på å hoste og kremte meg ferdig før dagen ruller i gang. Ikke særlig glamorøst kanskje, men det går.
Men med riktig behandling og god støtte finner man de små
seire: En tur til postkassa uten å hive etter pusten og å gå fra HC-parkeringa og inn på REMA og samtidig ha pust til å snakke med gamle kjente er jo fine greier. Men litt flaut og trist at jeg ikke lenger kan delta på dugnad i form av gressklipping, snørydding etc, men jeg har heldigvis fantastiske naboer i sameiet. KOLS
er tøft, men jeg møter dritten med ro, vilje og en liten dose coolhet.
Fagfolkene kan fortelle at
"KOLS (Kronisk Obstruktiv Lungesykdom) er en samlebetegnelse på kroniske lungesykdommer som fører til varig nedsatt lungefunksjon og pustevansker. Den vanligste årsaken er røyking, men eksponering for støv og gass i arbeidsmiljøet, samt arvelige faktorer, kan også utløse sykdommen. Symptomer inkluderer tung pust, hoste og slim."
Det heter seg at kols er en sykdom du ikke blir kvitt, men at du kan leve godt med sykdommen og holde symptomer i sjakk med riktig behandling. Viktige elementer i behandlingen av kols er røykeslutt, medisinsk behandling, trening og et sunt kosthold. Røykeslutt og medisinsk behandling er ok, men det er kanskje verre med trening og sunt kosthold. Men man gjør så godt man kan. Eller kanskje ikke.
Jeg synes jeg hører fruen si noe bak i mitt hode, og jeg sier JA! Jeg skal bli flinkere til å røre på meg og "trene" - som en tur rundt huset så fint heter. Jeg har jo tross alt kjøpt en "walking pad", en liten tredemølle til og med, sånn at jeg kan "gå tur" om vinteren også, og samtidig beholde lårhalsen intakt.
Det sies at skam er vanlig blant KOLS-pasienter fordi sykdommen ofte oppfattes som selvforskyldt og knyttet til røyking. Jeg må si at selv om jeg i tidligere tider røyka både det ene og det andre, føler jeg ikke mer skam eller skyldfølelse enn folk som belaster helsevesenet med for eksempel alkohol, dop, idrett, fjellklatring, hang-gliding og tilsvarende som gir skader som også er absolutt sjølforskyldt.
Så å leve med og/eller dø av KOLS er vel ikke verre enn mye annet mennesker kan oppleve - om man ser seg om i verden. Dagsrevyens kriger er full av mennesker som skulle ønske de slapp bomberegn og se sine nærmeste dø blodig og brutalt - og at de i stedet kunne sitte i en godstol med en kaffe, en god bok og for eksempel kun en smule KOLS å klage over...
O gather up the brokenness and bring it to me now
The fragrance of those promises you never dared to vow
The splinters that you carry, the cross you left behind
Come healing of the body
Come healing of the mind
L. Cohen fra The Book of Mercy
