Eldre og strømpriser

Etter hvert som den blir eldre er det uunngåelig at en sølvrev begynner å seile tilbake i tid. Tenke på gamle dager. Gå tilbake til barndommen og slike ting.  Sjøl har jeg ikke gått helt tilbake til barndommen ennå, men min gamle mor rant meg i hu forleden kveld. Jeg satt og leste en faktura fra det lokale kraftselskap, og et bilde av mor dukket opp på netthinnen.

Min mor tilbragte sin siste tid på jorden ved sitt kjøkkenvindu. På kjølige dager om sommeren og dødkalde dager vinterstid, satt hun der og så verden passere like nedenfor hageporten. Hun gned hendene mot hverandre for å holde varmen.
På veggen under vinduet hang en panelovn. Hun brukte ikke stua lenger. Der var det for kaldt, og det var ikke akkurat varmt på kjøkkenet heller. Panelovnen var liten og den sto da heller ikke på fullt.
Hvem er det da som har råd til å ha en ovn på fullt? Tenk på strømregninga!
Min mor var redd for strømregninga. Det var det hun var. Hun var redd alle regninger hun ikke hadde direkte kontroll over. Regninger hvor prisen sto i forhold til forbruket. Derfor hadde hun kun lys og varme på kjøkkenet.

Hvordan har så eldre mennesker - med dårlig råd) det i dag? Nå som strømprisene har gått til himmels og vel så det -på grunn av et system veldig få av oss forstår, men som gjør at noen få tjener hemningsløst mye penger?
En tanke slo meg. Hvorfor kan ikke et oljeland kunne spandere en fast, lav månedspris på elektrisitet til eldre som bor hjemme? Selvfølgelig med et tak på hvor mye de kan bruke, men likevel såpass «raust» at de i hvert fall kan holde huset sitt varmt den siste tiden de har igjen ? - og kanskje slå på lyset i flere rom samtidig når det er helg.

Men. Well. Ok. Hadde jeg stilt dette spørsmålet til ung fremadstormende jappdass av en politiker, hadde jeg sikkert fått en forvirrende tåkedott av et ordteppe i retur som forklarte hvorfor dette selvfølgelig ikke lar seg gjøre.  Men men. Her fikk de da i hvert fall en gratis valgfleskebit av en gammal sølvrev, som jeg håper INGEN voksne mennesker biter på..

Om bloggen

Om bloggen
EN SØLVREVS BETRAKNINGER

Dette er en blogg som er skrevet av en lattermild, eldre herre med grått hår og flakkende øyne.
Han går omkring og ser på verden i mild forundring – og tenkte kanskje det var på sin plass å skrive noen ord om tankene han etter hvert får inn i sitt gamle hode.

Han valgte navnet Sølvreven.

Sølvrev, betegnelsen på et menneske som er godt oppe i årene, og med en dertil hørende, kledelig sølvgrå hårmanke. Unge mennesker vil aldri kunne oppnå denne hedersbetegnelsen, SØLVREV, uansett hvor sølvgrått de farger håret.

Slik er det bare.

Syk sølvrev

Det har kommet noe styggedom inn i kroppen til sølvreven. Noe ondt og grusomt som bare vil den vondt. Slikt gjør at selv en ellers så munter og glad sølvrev blir redusert til en sløv, svett og sovende pusekatt. Når medisinen får virke en halvtimes tid vil pusen konverteres  til et temmelig sint tablett-tyggende monster som irriterer seg over alt fra religion til snøen som falt i fjor. Snøen fra i år også forresten. Så når tablett virkninga er på topp og snørra er blitt halt ut av øynene gjøres et tappert forsøk på å referere til verden der ute - hvordan det føles med slike uhyrer krypende omkring i kroppen.

Tabletter en en god ting. De får dempet den grusomme, galopperende feberen slik at den gamle endelig får slappe av en times tid uten frostrier og hakkende tenner. (Ja, det finnes ennå noen tenner igjen der inne).  Det samles også krefter til å skrive ned noen ord, samt å føre en noenlunde feberfantasi fri samtale med fruen.

Så kommer bilder gjennom vinduet igjen. Metervis med råtten snø ligger der ute i hagen og som aldri ser ut til å smelte! Siden den fordømte sola sjelden titter inn i denne hagen, bortsett fra et lite glimt om mårran, er det vurdert alt fra hårtføner til flammekaster for å smelte dritten. Til og med en snøskuffe er blitt vurdert ? men det ble sett på som et resultat av feberen.
Det finnes lignende, men bedre alternativer, som for eksempel en rullator med plog. En meget god ide egentlig ? men også dette virker litt slitsomt for en syk og nedbrutt kropp. Så dritten blir vel liggende en måneds tid til.
Dessverre.

Men når fruen kommer med sin herlige fiskebolle rett - blir alt så meget bedre. Hun vet at karri er favoritt krydderet, så bollene og den hvite sausen er krydret til fingerspissene og fungerer nærmest som Plumbo på luftveiene til den gamle.  Følelsen av å kunne puste fritt igjen for første gang på en halv dag gir en følelse av ungdommelig friskhet noen minutter.

Så går tablettvirkningen omsider ut og han sovner rolig inn i hvilestolen sin igjen.

Sølvreven spiller vinylplater #1

En rolig ettermiddag, alene hjemme - og Sølvreven har ryddet bort en liten haug med CD-plater. Små blanke skiver ble puttet inn i hardplastcover og lagt vekk. Så bar det inn på naborommet for å kose seg med et vinylbad i musikk fra gullalderen. Vinylspilleren sto selvfølgelig på stua sammen med TV, CD-spiller, DeCodere, DVD, PC'er og diverse eksterne harddisker. Men LP-platene måtte oppbevares på gjesterommet da stua ikke var stor nok til å romme hele fortida, tross alt.

McGuinness Flint - Lo And Behold
Først ble McGuinness Flint tatt fram. Bandet som ble starta i 1970 av Tom McGuinness, bassist og gitarist i Manfred Mann, og Hughie Flint, den tidligere trommisen til John Mayall. Albumet Lo and Behold fra 1972. Gruppa hadde gitt ut et album med kun låter av Bob Dylan, selv om bandet selvfølgelig var mer enn gode nok til å stå på egne ben. Plata består som sagt utelukkende av dylanlåter - men vel og merke kun låter mesteren den gang ikke hadde gitt ut selv - og McGuinness Flint gjør en meget god jobb med tolkningen.

The Beatles - Rubber Soul
Neste album måtte bli noe med Beatles. Valget falt først på  Rubber Soul, med låter som John Lennons Girl, Norwegian Wood og Run for your life - samt George Harrison sine Think for yourself og If I needed somone. Det var vel på Rubber Soul man først oppdaga at Beatles ikke bare besto av Lennon-McCartney, men også at bandet hadde en høyst oppegående låtskriver i George Harrison. Det var også her man hører at gutta er blitt voksne, men før de begynte med all mulig miksing i studio som på Sgt. Petter lonely hearts club band. Ikke at Sgt Pepper er noen dårlig plate, men denne sølvreven har en forkjærlighet for gitar-basert rock og ikke mixere og eksperimenterende  programmører...
Mens en er i beatlesmood er en bare nødt til å sette på albumet Revolver fra 1966 også. Den hører liksom med etter Rubber Soul. Dette er etter manges mening Beatles sitt høydepunkt, og det er lett å høre hvorfor. Vanskelig å være uenig i det egentlig - igjen på tross av superalbumet Sgt Pepper.

The Beatles - Revolver
På Revolver finner man igjen gamle, gode låter som, Eleanor Rigby, She said she said, And your bird can sing, Here there and everywhere og I'm only sleeping - for å nevne noen sånn etter hukommelsen. Det er bare topp låter her - selv om Yellow Submarine og Tomorrow never knows kan virke litt utenfor den vanlig gata liksom - på hver sin måte - Harrison briljerte også her med I want to tell you og Love you to. Sitar-interessen hans får full blomstring på Revolver - men det blir aldri plagsomt.
LSD og andre stoffer begynte å gjøre seg gjeldene på dette albumet. She said she said er for eksempel tatt nesten ord for ord etter en samtale John Lennon hadde med Peter Fonda under påvirkning av LSD.
I 1972 sa Lennon angående Beatles sin kreativitet og narkotika: "Det er som å spørre: "Skrev Dylan Thomas Under the milkwood under påvirkning av øl? Hva har det med saken å gjøre egentlig? Alkoholen hjalp ham å holde verden på avstand mens han skrev. Dop holder verden på avstand mens jeg skriver, Jeg har aldri blitt en bedre låtskriver av dop.."
(Kilder: The Beatles Anthology og Wikipedia ? fritt oversatt av Sølvreven.)

Paul Kantner og Grace Slick - The Sunfighter
Så var det på tide å runde av vinylkvelden med en siste plate ? og valget falt på Sunfighter. Albumet som Paul Kantner og Grace Slick - begge fra Jefferson Airplane - ga ut sammen i 1971. Dette er en plate man ofte kommer tilbake til. Den finnes også på Spotify/Wimp, så det er ikke ofte den ligger på vinylspilleren dessverre. Det er jo ikke tvil om at det gir en helt annen følelse å ta ut ei stor, sort vinylplate og legge den på platetallerkenen. Slippe pickupen forsiktig ned ? og høre noen små skrapelyder før første låta begynner?
Vel. Tilbake til Sunfighter. Det er en stor gruppe venner og bekjente som hjelper Kantner og Slick med denne plata, så som medlemmer fra The Grateful Dead og Crosby Stills and Nash. Tittel-låta Sunfighter er en hilsen til Marty Balin, som startet Jefferson Airplane sammen med Kantner og låta China er til Kantner og Slick sin ferske datter China Wing Kantner. En perle av en plate for alle som liker Jefferson Airplane/Starship generelt og Grace Slick spesielt. Coveret viser forresten et ganske kjekt bilde at dattera China.

She'll suck on anything you give her
Staring at anything that?s shiny bright
Her voice cuts over the sea
Even when it's stormy
But she?s only two feet high
She'll get higher
(China - Første vers)