Da var det vel på høy tid at en gammel sølvrev skriver en liten bloggpost om drikken over alle drikker. Dronningen blant alle ølsorter. The Black Beauty.Ølet over alle øller.
Vi snakker selvfølgelig om Guinness. Irlands sorte gull. En gammel mann kan jo leve i håpet om at det kanskje ennå er noen som er interessert i historien rundt dette drøyt 250 år gamle bryggeriet i Dublin, og håper ikke det er blitt sånn at alle folk har fått så dårlig tid at de må ty til dette hurtigtappende, lyse instant-ølet. Fysj! Ølbryggingen i Irland startet faktisk så tidlig som år 400, da en mann ved navn St. Patrick kom dit. Men vi skal ikke så langt tilbake i historien.
Vel, det skjedde i de dager at en herre ved navn Arthur Guinness tok seg en liten harrytur til Dublin. Året var 1759 og Arthur fant ut at kan kanskje skulle lease seg et bryggeri? Han hadde jo gjort det en gang før, i Leixlip, en liten by i Kildare, Irland ca. fem år tidligere, og det hadde jo gått sånn noenlunde. Han hadde nå overlatt ansvaret for dette til sin yngre bror og hadde istedet øynene festet på et nedlagt bryggeri i St. James? Gate i Dublin. Unge Arthur (han var kun 34 år den gangen) var ikke snauere enn at han leaset bryggeriet og skrev elegant under på en 9000-års kontrakt!.
Snakk om å ha tro på produktet sitt!
Og nå - over 250 år etterpå er Guinness elsket av millioner av tørste mennesker over hele kloden, og i 2009, på guinnessbryggeriets 250-års jubileum ble det bestemt at den 24. september hvert år skal man feire Arthur?s Day. Feiringa starter med at man kl. 17.59 (lokal tid) hever glasset og skåler for grunnleggeren.
Helse i hver dråpe
Det er en hel del myter og historier omkring Guinness og St.Jame's Gate, og en av dem er at de henter vann i fra elva Liffey som renner gjennom Dublin. Dette er (heldigvis) feil. Guinness bryggeri henter alt vannet til ølet sitt fra fjellene i Wicklow - sør for Dublin. Friskt og sunt fjellvann altså som alle vet er bra for sølvrever i alle aldre.
En annen myte (som heldigvis heller ikke er sann) er at Guinness brukte delikate knuste rotteknokler som hemmelig smakstilsetning. Denne myten bunner i en historie som fortalte om en spesielt god smak i et par Guinness-tønner en gang for mange år siden. Da det ble funnet noen døde rotter i disse tønnene bestemte Arthur seg for å male opp rotteknokler og tilsette "melet" i ølet. Jeg skynder meg å si igjen: Dette er altså feil!
En tredje myte er at Guinness er fetende. I dag når alle skal se ut som de har vokst opp i en konsenetrasjonsleir i Nazi-Tyskland - så teller man kanskje kalorier når man skal kose seg med en øl også. Jeg kan da glede alle narsissistiske kaloritellere der ute med at kalorimyten om Guinness medfører ikke riktighet, og at dette ølet faktisk inneholder mindre kalorier enn appesinjuice! Her er fakta: Ca. 3,5 dl Guinness inneholder 125 kalorier mens appelsinjuice varter opp med 183 kalorier og selv skummet melk inneholder mer av disse fryktelige kaloriene (135).
(...og dessuten: Kalorier skal nytes - ikke telles!)
Guinness har en helt særegen smak som er basert på ubrent bygg som forblir ugjæret. Det heter seg at enten liker du Guinness eller så liker du det ikke - ingen mellomstasjon der. Ølet er svært mørkt og har en hvit, kremaktig skumtopp. Skummet kommer av en nitrogenblanding som blir lagt til under tappeprosessen.
Det er faktisk slik at hvor god en enkel pint er - avhenger av hvordan glasset ble tappet! Å tappe en Guinness fra en tappekran er en kunst - og foregår i to omganger. Først fyller man glasset ca. 3/4 fullt. Så får glasset stå og hvile noen minutter før bartenderen fyller glasset til toppen. Et gammelt irsk jungelord sier at "Hver gang en Guinness blir tappet fra topp til bunn i én operasjon - dør en kattunge!" Svært alvorlige saker altså!
Så da runder jeg like godt av denne historietimen for store og grå med et lite, men svært folkelig irsk dikt:
Here's to a long life and a merry one.A quick death and an easy oneA good girl and an honest one.A cold pint and another one!Sláinte (Skål!)Kilder: Wikipedia, Boka «ØL» av D. Kenning og R. Jackson & Diverse websider.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar